Hjemsøkt av lys og morgenvind. Spinkel og hvitmalt pike. Som fugl uten vinger svever hun inn. Han fant aldri barneliket Han kaster og krummer sin aldrende kropp i mardrøm fra stjernenetter. Han fant ikke pikens sjelslatte kropp. Han kaster seg , fryser og svetter. Han rives fra drømmen av barneskrik, han våkner i venterkald angstjaget køye. Rett over sengen der svever hun hvit, og stirrer ham rett inn i faderlig øye. Jaget av fortid, forfulgt av sitt blod, beriket med rivende skrekk. Måne og nattevind, skoger og sno. Spor langs en istrukken bekk.