En gjennområtnet hytte, på enden av en sti Mange brukte gå dit, men den tid er forbi I ensomhet den kaster skygge over gammelt tun Der handelsmenn før hilste blidt før Ulven herjet vilt Her var de aldri før berørt av sorgens mørke skygge Et paradis, kun lykkelighet hvor godhet skulle bygge Men tiden var ei glemt da de eldste vandret fritt Sverdet var din skjebne, sverdet var ditt En gjennområtnet hytte på enden av en sti Bygget av de blinde, bygget for å bli Men da en natt da alle sov da skogen var helt svart Støtet deres dumme hoder sammen med noe hardt Vi knuste deres skaller og drakk så deres blod Vi sved av deres usle hjem og drepte deres mor En gjennområtnet hytte på enden av en sti Bygget av de blinde bygget for å bli Min tale er så klar som vann, så hard som bark og stein Mørke skyer kommer og med dem iskaldt regn Som skyller over et landskap så koldt og ugjestmildt Jeg kaller det mitt hjem, her hvor vi jager kristus vilt Vekk fra mine fagre berg skal de fort forsvinne Og nordens mørke tropper skal lett som faen vinne En dag i gamle norden når mørket stormer inn Når norner atter seirer, for en evighet jeg blir